Planter
Fra de åpne blåbærskogene ved Femunden, til de langstrakte myrene og helt opp i de karrigste fjelltoppene vokser planter av ulike slag. Her kan du finne tepper med reinlaver, fargesterke orkideer og småvokste, tøffe fjellplanter. Variasjonen er så stor, at på korte strekninger kan du se gamle furuer og røsslyng vokse like ved blomstrende hegg og modne bringebær.
En av de mest spesielle artene, som du ganske sikkert vil legge merke til i Femundsmarka, er ulvelav.
Les mer
Ulvelav
Neste gang du er ute, så se nøye etter en buskformet vekst med sterke gulfarger. Dette er ulvelav og den har en av sine største forekomster i denne nasjonalparken. Den rødlistede arten vokser oftest på tørre, gamle furuer, men kan også finnes på bjørk og gamle tømmervegger. I dag er ulvelaven i tilbakegang og rødlistet. Gammel furuskog er mangelvare, og laven sliter med å finne passende furuer å vokse på. Trærne i Femundsmarka er ypperlige voksesteder som kan sikre overlevelsen til denne arten.
Laven inneholder giftig vulpinsyre. I gamle dager la folk ut kjøttbiter med knust glass og pulverisert ulvelav for å forgifte ulv og rev. Derfor fikk arten navnet, ulvelav.
Dyreliv
Femundsmarka huser et spennende og rikt dyreliv. I alle årstider vil du kunne få en flott opplevelse i møte med dyrelivet. Her kan du være heldig å se sjeldne arter som trenger store områder for å kunne trives. I de innerste kjerneområdene som grenser til Sverige, finnes blant annet bjørn og jerv. Helt nord i nasjonalparken lever en liten moskusstamme, som på 70-tallet kom vandrende fra Dovre. Nede i de stille skogene beiter elgen mens måren jakter på smågnagerne. Langs vassdragene kan du se spor etter både oter og bever. Beveren trives godt i Femundsmarka og setter sine tydelige spor i terrenget.Les mer
Bever
De utallige vassdragene i Femundsmarka med både store og små trær ved vannkanten, er et paradis for bevere. Flere steder i nasjonalparken kan du finne åpne områder med trær felt på kryss og tvers. Slike spor etter beveren, er med på å prege landskapet og skape en variasjon i skogen. Beverne holder sammen i par, og finner et tjern eller en elv de har lyst til å bo ved. Her bor de året rundt. De gnager av store trær for å lage en demning, slik at vannstanden hever seg. Så bygger de en fin hytte av kvister og greiner, med hemmelig inngang under vann. Beveren kan bli 20–30 år gammel. Den har ekstra øyelokk som er gjennomsiktige, som fungerer som innebygde svømmebriller.
Fugler
Ta med kikkerten! Hva du kan se? Om våren kan jaktfalken være ute etter kaklende ryper, mens de hvite snøspurvene kan sees på sin ferd nordover. På vannene kan storlom på jakt etter fisk, komme med en karakteristisk, litt trolsk lyd. Femundsmarka virker å være et område der østlige arter som egentlig hører hjemme i taigaen kan trives. Lappspove og lappmeis er to slike sjeldenheter. Fugler kan gi deg minnerike opplevelser. Kanskje er du heldig og ser en jaktende fiskeørn?
Les mer
Fiskeørn
Gamle, flate furuer og utallige vassdrag med fisk gjør Femundsmarka til et eldorado for fiskeørn. Fiskeørna er en jeger av høy rang og få andre fuglearter er så effektive og treffsikre på jakt etter fisk. Fiskeørna har i motsetning til andre rovfugler en klo som kan bøyes begge veier, og dette gir den en stor fordel når den har byttet i grepet.
Fiskeørnen bygger alltid kvistreir helt i toppen av et høyt tre, vanligvis en stor furu med flat topp. Hvorfor den velger furu er uvisst. Et slikt reir kan veie godt over 1 tonn.
Hva er årsaken til den høye og oversiktlige beliggenheten av redet? Fra redet har fiskeørna oversikt over andre rovfugler og rovdyr. Ved å ha fri sikt så er den sikret fluktveier fra eventuelle trusler. Den er altså en stor pingle. Den rømmer alltid om den aner fare, og gjør heller ingen nevneverdig motstand om den skulle havne i kamp.
Hva har Femundsmarka og Vest-Afrika til felles? Fiskeørner i Norge overvintrer i sydligere strøk oftest i landene sørvest for Sahara. På senvinteren starter de den lange reisen nordover, hvor flere etablerer seg i Femundsmarka på sommeren.
