Femundsmarka er en av de eldste nasjonalparkene i Norge. Den var truet av vannkraftutbygging og ble etter en tids kamp, vernet som nasjonalpark.
Nasjonalparken er rik på kulturminner, men har likevel et preg av villmark. Her får trærne stå til de dør og forvandles til sølvgrå naturmonumenter, før de en dag faller til bakken og gir liv til mange arter. Et nett av vann og vassdrag gjør området populært for kanopadlere og fiskere. Mange besøkende finner en egen stemning i Femundsmarka, som gjør at de kommer tilbake år etter år.
Hvorfor nasjonalpark
Nasjonalparken ble vernet i 1971 og ble betydelig utvidet i 2003, med et vernet areal på 573 km². Femundsmarka er vernet for å bevare store, urørte områder med skog og fjell.
Les mer
En nasjonalpark skal la naturen utvikle seg på egne premisser, uten inngrep fra mennesker. Dette sikrer areal for arter som trenger store leveområder og mange rødlistede arter har sitt hjem her. Området er viktig for den sørsamiske reindrifta. Dette gir grunnlag for storslåtte naturopplevelser for de som besøker området.
Plante- og dyreliv
I Femundsmarka finner du et rikt mangfold av natur, som gir opphav til en rekke arter. Fra de tørre, gamle sølvfuruene som huser et mangfold av insekter og lav, til utallige vassdrag med spor etter bever og et rikt fugleliv.
Geologi og landskap
For ti tusen år siden trakk isen seg tilbake og la igjen et øde, urtidspreget landskap med et hav av blokkmark. Et landskap som nesten ikke har forandret seg siden den gang. Landskapet i nasjonalparken preges av rolige og avrundede terrengformer og lange, slake linjer. Det mange ikke vet er at det finnes en rekke topper over 1000 meter.
Les mer
Den høyeste toppen, Storviglen (1561 moh) ligger i nord. I sør finner du blant annet Stor-Svuku (1421 moh) og Elgåhogna (1460 moh). Et særtrekk i landskapet er de smale ryggene som bukter seg ut i sjøene og danner et mangfold av nes og øyer, såkalte Rogenmorener. Navnet har de fått etter den store sjøen, Rogen. Denne typen formasjon har også gitt navn til tilsvarende formasjoner andre steder i landet.
Reindrift
Reindrift er en liten næring i nasjonal målestokk, men hele Femundsmarka blir benyttet til beiteområder for rein. I sør blir områdene brukt hele året, mens i nord blir det kun brukt på vinteren.
Les mer
Grupper av reineiere samler reinen i felles flokker på bestemte arealer, og samarbeider om driften. Disse driftsgruppene kalles sijte på sørsamisk. Saanti sijte og Gåebrien sijte er i dag de samiske reinbeitedistriktene som har beiteområder nord i Femundsmarka. Sør i Femundsmarka ligger Svahken sijte. Lassoen og hunden er fortsatt viktige arbeidsredskaper for reineiere, i tillegg til moderne tekniske hjelpemidler.
Vis hensyn hvis du møter rein
Reinen er ikke alltid like sky, og besøkende kan ofte oppleve å møte disse vakre dyrene. Men reinen trenger ro for å beite, så vis hensyn og ikke forstyrr dyra unødig. Særlig i kalvingstida er reinen svært sårbar. Husk båndtvang, og følg ikke etter dyrene.
Historie
De første sporene etter menneskelig aktivitet i Femundsmarka stammer fra yngre steinalder. Blant annet finnes det både steinalderbosettinger og spor etter større fangstsystemer med dyregraver.
Les mer
Røros Kobberverk har satt sine spor
Mange spor i og omkring nasjonalparken fra nyere tid stammer fra Røros Kobberverk. Smeltehytta på vestsiden av Femunden var i drift fra 1743 til 1822. Deretter var det smeltehytte på Drevsjø fram til 1834. Det finnes synlige spor etter hogst og kullbrenning helt inn til svenskegrensa. Langs vassdragene er det spor etter fløtning i form av damanlegg, tømmerrenner og fløtningsbuer.
Utover 1700-tallet ble det etablert flere bosettinger i området. Setrene Haugen og Svukuriset, utviklet seg etter hvert til gårdsbruk, og har fast bosetting den dag i dag. Også gårdene i Sylen ved svenskegrensa er bebodd. Grenda er vegløs og omkranset av nasjonalparken.
Sentralt samisk område
Den samiske befolkningen har drevet med tamreindrift i lang tid og før det levde samene av jakt, fangst, sanking og fiske. Samene har knyttet tradisjoner og tro til steder i nasjonalparken, ofte uten å ha satt et spor i terrenget. Gamle boplasser med gammetufter, ulike oppbevaringssteder og samleplasser for rein er noe av det som er synlig i Femundsmarka.
Forvaltning og oppsyn
Nasjonalparken forvaltes av et nasjonalparkstyre, bestående av medlemmer fra de berørte kommunene, fylkeskommunene og Sametinget. Forvaltningen gjennomfører årlig tiltak med informasjon, tilrettelegging, skjøtsel og kartlegginger.
Les mer
Nasjonalparkstyret har to nasjonalparkforvaltere med kontor på henholdsvis Røros og Drevsjø.
Styret har ansvar for forvaltningsplaner og søknader om tiltak. Se nasjonalparkstyrets nettside
Oppsyn
Forvaltningsmyndigheten samarbeider tett med Statens naturoppsyn (SNO), som driver tilsyn og kontroll i verneområdet.
Engerdal fjellstyre og Statskog Fjelltjenesten tilrettelegger for friluftsliv og driver oppsyn med jakt, fiske og buer i verneområdene.
